Bokmålsordboka
uthenging, uthengning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en uthenging | uthengingen | uthenginger | uthengingene |
en uthengning | uthengningen | uthengninger | uthengningene | |
hunkjønn | ei/en uthenging | uthenginga | uthenginger | uthengingene |
ei/en uthengning | uthengninga | uthengninger | uthengningene |
Betydning og bruk
- det å henge ut, det å henge opp ute
Eksempel
- uthenging av tøy forbudt
- utskjelling, nedrakking, latterliggjøring;jamfør uthengt (2)