Bokmålsordboka
utfritte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utfritte | utfritter | utfritta | har utfritta | utfritt! |
| utfrittet | har utfrittet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utfritta + substantiv | utfritta + substantiv | den/det utfritta + substantiv | utfritta + substantiv | utfrittende |
| utfrittet + substantiv | utfrittet + substantiv | den/det utfrittede + substantiv | utfrittede + substantiv | |
| den/det utfrittete + substantiv | utfrittete + substantiv | |||
Betydning og bruk
fritte (2 ut;
spørre ut
Eksempel
- hun utfrittet dem alle deres hemmeligheter