Bokmålsordboka
utforkjøring
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utforkjøring | utforkjøringen | utforkjøringer | utforkjøringene |
| hunkjønn | ei/en utforkjøring | utforkjøringa | ||
Betydning og bruk
- det å kjøre utfor veien
Eksempel
- to skadd i utforkjøring
- det å kjøre eller renne nedoverbakke på ski;det å kjøre utforrenn
- nedoverbakke der en kjører utfor (på ski, sykkel eller lignende)
Eksempel
- løypa hadde flere utforkjøringer