Bokmålsordboka
utforkjøring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utforkjøring | utforkjøringen | utforkjøringer | utforkjøringene |
| hunkjønn | ei/en utforkjøring | utforkjøringa | ||
Betydning og bruk
- på ski: det å kjøre nedoverbakke
Eksempel
- en frisk utforkjøring
- på ski: nedoverbakke
Eksempel
- løypa hadde et par stygge utforkjøringer
- det å kjøre utfor veien
Eksempel
- to drept i utforkjøring