Bokmålsordboka
utflippet, utflippa
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utflippa | utflippa | utflippa | utflippa |
| utflippet | utflippet | utflippede | utflippede |
| utflippete | utflippete | ||
Betydning og bruk
som bryter med konvensjoner og kulturelle normer;
jamfør flippe ut (2)
Eksempel
- undersøkelsen viser at utflippet ungdom kommer fra alle samfunnslag