Bokmålsordboka
utfall
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et utfall | utfallet | utfall | utfallautfallene |
Betydning og bruk
- rask bevegelse mot;plutselig angrep (1)
Eksempel
- fekteren gjorde noen små utfall;
- troppen gjør et nytt utfall
- i overført betydning: skarp kritikk
Eksempel
- han kom med stadige utfall mot sine politiske motstandere gjennom avisene
- resultat av noe;utgang, slutt
Eksempel
- avvente utfallet av valget;
- saken fikk et lykkelig utfall
- i styrketrening: styrkeøvelse der en setter det ene beinet langt foran det andre og bøyer seg ned slik at en har rett vinkel i begge knærne