Bokmålsordboka
utbe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utbe | utber | utbautbad | har utbedt | utbe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utbedt + substantiv | utbedt + substantiv | den/det utbedte + substantiv | utbedte + substantiv | utbeende |
Betydning og bruk
be om, spørre etter
Eksempel
- svar utbes (ofte fork. s.u.);
- utbe seg en forklaring