Bokmålsordboka
ustraffet, ustraffa
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ustraffa | ustraffa | ustraffa | ustraffa |
| ustraffet | ustraffet | ustraffede | ustraffede |
| ustraffete | ustraffete | ||
Betydning og bruk
- som ikke er straffedømt
Eksempel
- være tidligere ustraffet
- som ikke blir skadet
Eksempel
- en kan ikke ustraffet røyke 40 sigaretter om dagen