Bokmålsordboka
uspurt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uspurt | uspurt | uspurte | uspurte |
Betydning og bruk
- som ikke er oppfordret eller anmodet
Eksempel
- gjøre noe uspurt;
- komme uspurt for å hjelpe til
- som ikke er rådspurt
Eksempel
- uspurte partimedlemmer
- brukt som adverb:
- ved ettårsalderen sendes mange barn uspurt i barnehagen