Bokmålsordboka
usnakket, usnakka
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| usnakka | usnakka | usnakka | usnakka |
| usnakket | usnakket | usnakkede | usnakkede |
| usnakkete | usnakkete | ||
Faste uttrykk
- ikke ha noe usnakket med
- ikke ha lyst til eller interesse av å snakke med
- slike kjedelige typer hadde hun ikke noe usnakket med
- ikke har noe uoppgjort eller utestående;
være forlikt eller forsonet med- han har ikke noe usnakket med sin tidligere sjef