Bokmålsordboka
usbeker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en usbeker | usbekeren | usbekere | usbekerne |
Betydning og bruk
person av et tyrkisk folkeslag som særlig holder til i Usbekistan
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en usbeker | usbekeren | usbekere | usbekerne |