Bokmålsordboka
urgere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å urgere | urgerer | urgerte | har urgert | urger! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| urgert + substantiv | urgert + substantiv | den/det urgerte + substantiv | urgerte + substantiv | urgerende |
Opphav
latinBetydning og bruk
- legge stor vekt på, insistere på
- oppfordre sterkt til, tilskynde