Bokmålsordboka
urete, uret
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uret | uret | urete | urete |
| urete | urete | ||
Betydning og bruk
om terreng: med ur (1 eller mye stein
Eksempel
- stien går i et urete parti ved vannet
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uret | uret | urete | urete |
| urete | urete | ||