Bokmålsordboka
uren, urein
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| urein | ureint | ureine | ureine |
| uren | urent | urene | urene |
Betydning og bruk
- som ikke er ren (1);
Eksempel
- urene hender;
- en uren kjele;
- det er ikke bra å drikke urent vann
- ujevn, uklar, grumsete;oppblandet;iblandet feil
Eksempel
- urene farger;
- uren uttale;
- urene toner
- brukt som adverb:
- elevene sang urent
- ikke korrekt;ureglementert, ulovlig;sjofel
Eksempel
- de ble beskyldt for å bruke urene metoder
- usedelig, syndig
Eksempel
- ha urene tanker
- i religion: regnet som syndig, uverdig eller besmittet og derfor farlig eller noe en må holde seg helt borte fra
Eksempel
- uren mat;
- urene ånder;
- kasteløse ble regnet for å være ureine
Faste uttrykk
- urent farvann
- sjøvei (1) med mange båer og skjær
- uoversiktlig og vanskelig situasjon
- statsråden hadde beveget seg inn i svært urent farvann
- urent trav
- brudd på regelen om at hesten skal gå i trav (1, 1) i travløp
- bli diskvalifisert for urent trav
- uredelig virksomhet;
ureglementert eller skittent spill- ha mistanke om urent trav i saken