Bokmålsordboka
upåklagelig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
upåklagelig | upåklagelig | upåklagelige | upåklagelige |
Betydning og bruk
som en ikke kan klage på, uklanderlig, svært god
Eksempel
- oppføre seg upåklagelig;
- en upåklagelig appetitt