Bokmålsordboka
uoverensstemmelse
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en uoverensstemmelse | uoverensstemmelsen | uoverensstemmelser | uoverensstemmelsene |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en uoverensstemmelse | uoverensstemmelsen | uoverensstemmelser | uoverensstemmelsene |