Bokmålsordboka
unnvære
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å unnvære | unnværer | unnværte | har unnvært | unnvær! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| unnvært + substantiv | unnvært + substantiv | den/det unnværte + substantiv | unnværte + substantiv | unnværende |
Betydning og bruk
- være uten;klare seg uten
Eksempel
- han ville ikke ha unnvært opplevelsen trass i alle vanskeligheter
- gi fra seg eller låne bort siden en fint kan klare seg uten
Eksempel
- kan du unnvære en tier?