Bokmålsordboka
unngå
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å unngå | unngår | unngikk | har unngått | unngå! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| unngått + substantiv | unngått + substantiv | den/det unngåtte + substantiv | unngåtte + substantiv | unngående |
Opphav
fra lavtysk; samme opprinnelse som tysk entgehenBetydning og bruk
- slippe unna
Eksempel
- han unngår ikke å bli smittet
- forsøke å slippe unna
Eksempel
- unngå unødig snakk i korridoren!
- de unngår hverandre – de holder seg borte fra hverandre