Bokmålsordboka
uniform 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en uniform | uniformen | uniformer | uniformene |
| hunkjønn | ei/en uniform | uniforma | ||
Opphav
av uniform (2Betydning og bruk
antrekk som brukes av personer i samme stilling eller av en bestemt gruppe
Eksempel
- gå i uniform;
- ta på seg uniformen
- som etterledd i ord som
- feltuniform
- gallauniform
- politiuniform