Bokmålsordboka
underordne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å underordne | underordner | underordna | har underordna | underordn!underordne! |
| underordnet | har underordnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| underordna + substantiv | underordna + substantiv | den/det underordna + substantiv | underordna + substantiv | underordnende |
| underordnet + substantiv | underordnet + substantiv | den/det underordnede + substantiv | underordnede + substantiv | |
| den/det underordnete + substantiv | underordnete + substantiv | |||
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
Eksempel
- underordne egne behov for familiens beste
Faste uttrykk
- underordne segtilpasse seg;
innordne seg- underordne seg autoritetene