Bokmålsordboka
underfundighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en underfundighet | underfundigheten | underfundigheter | underfundighetene |
| hunkjønn | ei/en underfundighet | underfundigheta | ||
Betydning og bruk
- det å være underfundig
- underfundig påfunn