Bokmålsordboka
underbitt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et underbitt | underbittet | underbitt | underbittaunderbittene |
Betydning og bruk
det at tennene i underkjeven står lenger framme enn tennene i overkjeven
Eksempel
- ha, være underbitt