Bokmålsordboka
underbemannet, underbemanna
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| underbemanna | underbemanna | underbemanna | underbemanna |
| underbemannet | underbemannet | underbemannede | underbemannede |
| underbemannete | underbemannete | ||
Betydning og bruk
som har færre folk enn påkrevd eller påbudt
Eksempel
- avdelingen er sterkt underbemannet