Bokmålsordboka
unatur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en unatur | unaturen | unaturer | unaturene |
Opphav
trolig etter tysk; jamfør norrønt únátturaBetydning og bruk
- tilgjort væremåte;
Eksempel
- te seg med oppstyltet unatur
- noe kunstig og syntetisk;til forskjell fra natur (3)
Eksempel
- maskinens uhyggelige unatur;
- romanen tar for seg skillet mellom natur og unatur