Bokmålsordboka
ukrutt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et ukrutt | ukruttet | ukrutt | ukruttaukruttene |
Opphav
av tysk Unkraut ‘ugress’Betydning og bruk
- i overført betydning: noe eller noen som er uønsket;skapning som gjør ugagn
Faste uttrykk
- ukrutt forgår ikke så lettnoe eller noen som er uønsket, er ofte er seiglivet og vanskelig å bli kvitt