Bokmålsordboka
ujevnhet, ujamnhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en ujamnhet | ujamnheten | ujamnheter | ujamnhetene |
en ujevnhet | ujevnheten | ujevnheter | ujevnhetene | |
hunkjønn | ei/en ujamnhet | ujamnheta | ujamnheter | ujamnhetene |
ei/en ujevnhet | ujevnheta | ujevnheter | ujevnhetene |
Betydning og bruk
- det å være ujevn
Eksempel
- hans vitenskapelige produksjon er preget av ujevnhet
Eksempel
- veien var full av ujevnheter