Bokmålsordboka
uhøflighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en uhøflighet | uhøfligheten | uhøfligheter | uhøflighetene |
| hunkjønn | ei/en uhøflighet | uhøfligheta | ||
Betydning og bruk
- det å være uhøflig
- uhøflig ytring eller handling
Eksempel
- jeg måtte ta meg sammen for ikke å svare med en uhøflighet