Bokmålsordboka
ugjerning
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ugjerning | ugjerningen | ugjerninger | ugjerningene |
| hunkjønn | ei/en ugjerning | ugjerninga | ||
Betydning og bruk
ond gjerning (2);
misgjerning, udåd
Eksempel
- begå en ugjerning;
- de er mistenkt for ugjerningen