Bokmålsordboka
uforstyrrelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uforstyrrelig | uforstyrrelig | uforstyrrelige | uforstyrrelige |
Betydning og bruk
som ikke lar seg forstyrre;
uanfektet, svært rolig
Eksempel
- uforstyrrelig sinnsro;
- hun spiste uforstyrrelig videre under diskusjonen