Bokmålsordboka
ubesværet, ubesvært, ubesværa
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ubesværa | ubesværa | ubesværa | ubesværa |
| ubesværet | ubesværet | ubesværede | ubesværede |
| ubesværete | ubesværete | ||
| ubesvært | ubesvært | ubesværte | ubesværte |
Betydning og bruk
som skjer uten besvær;
uanstrengt, lett
Eksempel
- på en ubesværet måte
- brukt som adverb:
- bevege seg ubesværet mellom ulike sjangre