Bokmålsordboka
tøyle 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tøyle | tøylen | tøyler | tøylene |
Opphav
fra dansk, jamfør norrønt tygill ‘bånd, reim, snøre’; beslektet med tøyeBetydning og bruk
- reim på hver side i et bissel (1), til å styre med når en rir
- brukt i uttrykk for å ha, ta eller gi fra seg styring, makt eller kontroll
Eksempel
- barna ble holdt stramt i tøylene;
- han gleder seg til å ta over tøylene som festivalsjef
Faste uttrykk
- frie tøyleruinnskrenket handlefrihet
- de gav arkitekten totalt frie tøyler
- stramme tøylerliten handlefrihet;
streng disiplin- de ble holdt i stramme tøyler;
- kjøre budsjettet med stramme tøyler