Bokmålsordboka
tvile
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tvile | tviler | tvilte | har tvilt | tvil! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tvilt + substantiv | tvilt + substantiv | den/det tvilte + substantiv | tvilte + substantiv | tvilende |
Betydning og bruk
- være usikker på om noe er rett, sant, godt eller lignende;være i tvil, være usikker
Eksempel
- tvile på opplysningene;
- han tvilte ikke på historien;
- hun tviler på alt som blir sagt
- brukt som adjektiv: skeptisk (1), usikker
Eksempel
- stille seg tvilende til forslaget;
- en tvilende mine