Bokmålsordboka
tverrvende
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tverrvende | tverrvender | tverrvendte | har tverrvendt | tverrvend! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tverrvendt + substantiv | tverrvendt + substantiv | den/det tverrvendte + substantiv | tverrvendte + substantiv | tverrvendende |
Betydning og bruk
snu (seg) brått;