Bokmålsordboka
turvei, turveg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en turveg | turvegen | turveger | turvegene |
| en turvei | turveien | turveier | turveiene |
Betydning og bruk
vei for turgåere, særlig ut fra by
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en turveg | turvegen | turveger | turvegene |
| en turvei | turveien | turveier | turveiene |