Bokmålsordboka
turløper
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en turløper | turløperen | turløpere | turløperne |
Betydning og bruk
skiløper som går tur eller er med i skirenn bare for mosjonens og fornøyelsens skyld;
til forskjell fra løper (1)