Bokmålsordboka
turbin
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en turbin | turbinen | turbiner | turbinene |
Opphav
fra fransk; av latin turbo, genitiv turbinis ‘virvel’Betydning og bruk
kraftmaskin med skovlhjul som drives av væske eller gass