Bokmålsordboka
turban
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en turban | turbanen | turbaner | turbanene |
Opphav
samme opprinnelse som tulipan; gjennom tyrkisk fra persiskBetydning og bruk
orientalsk hodeplagg for menn, som består av et tøystykke som er viklet om hodet