Bokmålsordboka
tuppe 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å tuppe | tupper | tuppa | har tuppa | tupp! |
tuppet | har tuppet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
tuppa + substantiv | tuppa + substantiv | den/det tuppa + substantiv | tuppa + substantiv | tuppende |
tuppet + substantiv | tuppet + substantiv | den/det tuppede + substantiv | tuppede + substantiv | |
den/det tuppete + substantiv | tuppete + substantiv |
Betydning og bruk
særlig i fotball: sparke med sko- eller støvelspissen
Eksempel
- tuppe ballen i mål