Bokmålsordboka
tupi 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en tupi | tupien | tupier | tupiene |
Opphav
fra tupí-guaraní ‘felle, kamerat’Betydning og bruk
- urfolk i Sør-Amerika, særlig Brasil
- person som hører til urfolket tupi (1, 1)