Bokmålsordboka
tunika
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tunika | tunikaen | tunikaer | tunikaene |
Opphav
latinBetydning og bruk
- under- eller inneplagg hos de gamle romere
- kappe (1, 1) båret av lavere romersk-katolske geistlige
- vid bluse for kvinner, særlig til å bære utenpå langbukser