Bokmålsordboka
tulling 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tulling | tullingen | tullinger | tullingene |
Betydning og bruk
- tåpelig person, dumming
- sinnsforvirret person
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tulling | tullingen | tullinger | tullingene |