Bokmålsordboka
tulle 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tulle | tuller | tulla | har tulla | tull! |
| tullet | har tullet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tulla + substantiv | tulla + substantiv | den/det tulla + substantiv | tulla + substantiv | tullende |
| tullet + substantiv | tullet + substantiv | den/det tullede + substantiv | tullede + substantiv | |
| den/det tullete + substantiv | tullete + substantiv | |||
Opphav
i dialekter ‘virvle rundt’, beslektet med tvinneBetydning og bruk
Eksempel
- tulle tråden på snella;
- tulle seg inn i et teppe
- handle dumt eller planløst;rote omkring, surre
Eksempel
- jeg har bare gått og tullet på jobben i dag;
- tulle seg bort i noe ulovlig;
- tulle bort nøklene – forlegge eller miste;
- tulle bort penger – bruke penger på tull (2
- ta feil, si noe dumt
Eksempel
- nei, nå tuller jeg visst
- ikke mene alvor, tøyse
Eksempel
- ikke hør på henne – hun bare tuller;
- tulle med jentene