Bokmålsordboka
tråkke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tråkke | tråkker | tråkka | har tråkka | tråkk! |
| tråkket | har tråkket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tråkka + substantiv | tråkka + substantiv | den/det tråkka + substantiv | tråkka + substantiv | tråkkende |
| tråkket + substantiv | tråkket + substantiv | den/det tråkkede + substantiv | tråkkede + substantiv | |
| den/det tråkkete + substantiv | tråkkete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med tråkk (2; samme opprinnelse som trakkeBetydning og bruk
- sette foten på, trå
Eksempel
- tråkke på et insekt;
- tråkke over – trå over ; se trå (4, 1);
- tråkke i salaten – se salat
- gå (tungt)
Eksempel
- tråkke omkring i byen
- stampe eller jevne med føttene
Eksempel
- tråkke høylasset;
- tråkke unnarennet i hoppbakken – gå fram og tilbake sidelengs på ski
Faste uttrykk
- tråkke noen på tærnefornærme, krenke eller plage noen
- hun mente ikke å tråkke noen på tærne
- tråkke opplage spor eller vei ved å tråkke ned terrenget med føttene
- tråkke opp en sti
- tråkke på
- sette foten på
- tråkke på gasspedalen
- i overført betydning: behandle noen stygt og nedverdigende
- føle seg tråkket på