Bokmålsordboka
trøstig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| trøstig | trøstig | trøstige | trøstige |
Betydning og bruk
uten uro eller bekymringer;
Eksempel
- trøstig tok hun fatt på arbeidet
- brukt som adverb:
- vandre trøstig videre;
- motoren durer trøstig i vei