Bokmålsordboka
trøffel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en trøffel | trøffelen | trøfler | trøflene |
Opphav
fransk truffe; beslektet med latin tumere ‘svulme’Betydning og bruk
- underjordisk sekksporesopp av ordenen Tuberales;særlig brukt om slekta Tuber, som er velsmakende og dyr
- et slag sjokolademasse som blant annet brukes til fyll i konfekt