Artikkelside

Bokmålsordboka

truge

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
kjønn	entall		flertall
kjønn	ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
hankjønn	en truge	trugen	truger	trugene
hunkjønn	ei/en truge	truga	truger	trugene

Opphav

beslektet med tro (, opprinnelig ‘spaltet trestykke’

Betydning og bruk

ramme med flettverk inni til å spenne på føttene så en ikke skal synke nedi snøen;

Eksempel

gå med truger;
på dette snøføret må en ha truger eller ski for å ta seg fram