Bokmålsordboka
trisse
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en trisse | trissen | trisser | trissene |
| hunkjønn | ei/en trisse | trissa | ||
Opphav
fra lavtysk, beslektet med norrønt triza ‘skrue, spiral’; fra middelalderlatin triciaBetydning og bruk
hjul med fure for tau eller line;
jamfør trinse (1