Bokmålsordboka
trille 2
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en trille | trillen | triller | trillene |
hunkjønn | ei/en trille | trilla |
Opphav
italiensk trilloBetydning og bruk
rask, gjentatt veksling av en tone og dens nabotone
Eksempel
- slå triller