Bokmålsordboka
trikk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en trikk | trikken | trikker | trikkene |
Opphav
fra engelsk, av -tric i electric (tramcar) ‘elektrisk (sporvogn)'Betydning og bruk
elektrisk transportmiddel som går på skinner i gater;