Bokmålsordboka
trikin
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en trikin | trikinen | trikiner | trikinene |
Opphav
av gresk trikhinos ‘som er av hår’Betydning og bruk
rundorm i tarm og kjøtt hos mange pattedyr;
Trichinella spiralis