Bokmålsordboka
tremulant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tremulant | tremulanten | tremulanter | tremulantene |
Opphav
fra italiensk; jamfør tremulereBetydning og bruk
- i musikk: tremolo (2)
- mekanisk innretning i et orgel som får tonene til å vibrere
- i språkvitenskap: vibrant